23. november 2010

Julen nærmer seg...

Nå ligger jeg her på sofaen og øyenlokkene blir bare tyngre og tyngre. Har jobbet 10 timer i dag, først 4 som vikar i barnehagen og så 6 på kontoret.
Fikk gjort veldig mye som trengtes å gjøres, tok litt papirer med meg hjem også. Er lettere å sette seg ned å jobbe her hjemme i et par timer enn å skulle komme seg til kontoret.
Nå som bilen må fikses og ikke kan kjøres i mellomtiden er det hvertfall greit med litt hjemmekontor!
Øystein er så flink så han har skaffet billig bildel, garasje hos naboen og en annen nabo til å skru. Så foråpentligvis er bilen kjørbar igjen iløpet av helgen!

Som overskriften tilsier så er det ikke så lenge igjen til jul. 4 uker til vi drar til Bergen, og bare 1 måned og en dag igjen til jul. Kjenner jeg begynner å glede meg!
Julegavehandelen er nesten unnagjort, mangler bare fire gaver(av 35), 12 av dem er til naboer og venner. De siste årene har jeg gitt nesten alle venner og naboer det samme. Vil så gjerne vise at vi setter pris på vennskap og gode naboer, men så blir det fort dyrt når man skal kjøpe gave til 12 par/familier.
Første året ga vi hjemmelaget ripssaft, de to siste årene svibel med mose og pynt, i år blir det noe hjemmelaget og godt! Enkelt, billig og koselig!
For noen dager siden begynte jeg så smått med julebaksten, havreflarn! Men spørs om jeg ikke må lage ny porsjon før jul, det minker stadig oppi boksen ikke meg, ikke meg (lygekryss).

I morgen er det lefsebaking hos mamma. Vi har jo fast onsdagsmiddag med familien, denne ganger blir det lefsebaking på formiddagen. Min bestemor - Mommor - er en kløpper på hardangerlefser, så nå skal vi se og lære! Flere av oss søsknene har takke, greit å kunne litt oppskrifter da!
Neste onsdagsmiddag skal vi ha juleverksted, en tradisjon vi viderefører fra pappa sin familie. Da vi bodde i Bergen møttes vi hos en av pappa sine søstre den første fredagen i desember og hadde juleverksted. Da lagde vi alltid boller i alle former og fasonger og spiste pizza og boller til dessert. Tantene mine hadde alltid noe hobbyting vi lagde, maling av gipsfigurer, perledyr, makaroniengler osv. Vi hadde det alltid så koselig og gøy sammen, stor som liten! Så da fant vi ut at hvorfor ikke fortsette med samme tradisjon! Så vi skal lage boller, spise grøt og litt lage litt hobbyting. Gleder meg masse!

Nå kom Øystein akkurat inn døren, han har vært på spinning. Jeg har ikke trent må flere uker, formen har vært veldig opp og ned! Derfor det har vært lite aktivitet her på bloggen, og derfor det var ekstra gøy å få jobbet så mye og føle meg ok etterpå! Men får jo se hvordan de neste dagene blir, kommer nok til å merke det ja!

Ønsker dere alle en god uke!

1. november 2010


Eg vil ikkje skriv dette, vil ikkje begynne på denne teksten. For eg vet allerede no at det kommer til å bli vanskelig, alle de vonde tankene og følelsene som kommer til å dukke opp.

Kveld etter kveld gråter eg meg i søvn. For når eg ligger der uten noe som kan holde konsentrasjonen så kommer det.

Følelseskaoset. Tankene. Angsten. Tårene.

Dagene begynner å bli like, sove 12 timer; våkne, gråte, mac, tv. Vært våken i 12 timer; gråte, sove. Prøve å holde tankene vekke, for då holdes også følelsene vekke.

Ka tanker som bringer de vonde følelsene spør du?

Tanker om fremtid, nåtid, fortid. Om sykdom, skuffelse, bitterhet. Om ekteskap, kjærlighet, forpliktelse. Om håp som forsvinner.

Om ikkje å være syk nok, om frykten for kor syk man må bli for å få hjelp.

Om drømmer og planer som svinner henn…
Om å ville så mye, men ikkje få noen ting til.
Om ektemenn som må se sin kjære  lide, men ikkje kunne gjøre noen ting.
Om vennskap som blir svakere og glemmes bort.
Om alt, og ingenting.

Om huset som skulle vært vasket og klesvasken som skulle vært tatt. Om alt som skulle vært ryddet og telefonene som skulle vært gjort. Om maten som skulle vært laget, brødet som skulle vært ute av fryseren. Om ansiktet som skulle vært vasket, og tennene som skulle vært pusset.

Men så vil ikkje kroppen mer…og tårene kommer igjen…

Eg vil sove, glemme, rømme fra alt det vonde…men så kommer tårene igjen…